Jump to content

Dazed And Confused

  • entries
    11
  • comments
    144
  • views
    900

Platetips

Dazed

605 views

Tenkte jeg skulle samle mine anbefalinger av, og betraktninger om, plater her.

 

Selvsagt er diskusjon og skravling velkommen. :)

 

Begynner med denne, som på noen dager er verdens beste livealbum. Ikke typisk Nirvana, og noe av det siste Kurt, som man i etterpåklokskapens navn kan mistenke at sliter med mye rart her, gjorde før han forsvant. En plate med en nærhet, en nerve og en fremføring så rå og ekte at man får frysninger. Musikken er også førsteklasses. Både plenty med coverversjoner og originalt materiale. Den absolutt første på lista mi over øde øy-plater. :)

 

I riktig pressing låter den dessuten fantastisk!

 

Spill den,

 

Nirvana - Unplugged In New York

 

91C34DFF-ADCB-4D5A-B81B-1A64C899595B.png.811cfac57e5fe173cc7b6a555376bfb0.png

 

 

 

  • Like 3


12 Comments


Recommended Comments

Den plata bringer minner. Var kledd i kongens klær i tiden den kom ut og en av karene på rommet vårt forgudet den. Han forgudet forresten Chrash Test Dummies - God Shuffled...også. Så disse platene drar meg rett tilbake til en spennende tid i livet.

Share this comment


Link to comment

Kurt var viktig for Grunge-Dazed på den tiden. :) Hadde likt den uansett, men det viser seg i ettertiden at den er en soleklar tier. Kan ikke komme på bedre plater, faktisk. :)

 

CTD prøvde jeg å gi en ny sjanse da du skrøt av den for en stund siden, men klarte dessverre ikke å oppvise noen entusiasme nå heller. :( Sorry.

Share this comment


Link to comment

OK. Nå har dere sikkert sittet og sitret av spenning og lurt på hvilket album som er verdens beste liveplate de dagene det ikke er Nirvana Unplugged. :)

 

Det er en plate som også formidler et nærvær og en energi som er helt utrolig. Den må selvsagt spilles høyt. En ekstra anbefaling får det siste sporet, "Magic Bus". I riktig pressing låter denne også fantastisk, og det er nesten så man står der og svetter i mølja foran scenen på Universitetet i Leeds i 1970.

 

Jeg snakker naturligvis om:

 

The Who - Live At Leeds

 

BEC5A2CF-49FF-49EA-B012-623291183E72.jpeg.23cf70e1f0ccb6443767ca3986bd7e42.jpeg

 

Spill høyt!

  • Like 2

Share this comment


Link to comment

Takk for påminnelsen om Nirvana Unplugged. Hadde glemt hvor bra den er, og nå er den selvfølgelig på plass i samlingen.

Den er forresten på salg hos Platekompaniet denne helgen (140).

 

En annen live spilling som jeg ofte koser meg med er Pixies sin "Spotify Session". Kommer nok aldri på vinyl men er utrolig bra likevel.

Share this comment


Link to comment

Jeg holder meg visst litt i samme sfære som den første anbefalingen, men ikke helt likevel.

 

På slutten av åttitallet i Seattle, fantes det lovende bandet Mother Love Bone. De mistet  vokalisten sin, Andrew Wood, som døde av en overdose i mars, 1990. En stund etter hans død, skrev kompisen hans, Chris Cornell, som hadde delt leilighet med Wood, noen låter til ære for den avdøde kameraten. 

 

Han fikk med Andy’s tidligere bandkollegaer Jeff Ament og Stone Gossard, samt Mike McCready og Eddie Vedder som akkurat hadde begynt å spille sammen med de to, i tillegg til Matt Cameron, trommisen fra bandet sitt, Soundgarden. De spilte inn disse låtene på plate i studioet til produsent Rick Parashar. 

 

Plata ble sluppet i 1991, men solgte ikke voldsomt før året etter, da plateselskapet skjønte at her var det penger å tjene, etter at musikerne hadde gjort enorme gjennombrudd med henholdsvis Soundgarden og Pearl Jam.

 

Plata er i alle fall ekstremt bra. En hyllest til Andy Wood, og en fantastisk klassiker:

 

Temple Of The Dog

 

98F19F95-2429-4069-A0B0-B59ADD06B8FB.jpeg.ff4cd96e1b4a33e3fffbb566fcdbb33b.jpeg

  • Like 1

Share this comment


Link to comment

Nå er det vel på tide med et platetips igjen. En for helga!

 

Svenske Witchcraft ble startet i 2000 av Magnus Pelander. I utgangspunktet for å spille inn en tribute-singel for 70-tallsbandet Pentagram. (Et pionérband innen Doom Metal-sjangeren som havnet litt i skyggen av Black Sabbath.) ...Hvilket de også gjorde. 

 

Før denne plata ga de ut tre andre, men de snakker vi ikke om nå. Denne plata fra 2012 er stinn av fete riff, gode musikalske prestasjoner, tidsriktig 70-talls retro-tungrock og veldig fengende vokal. Sykt groovy. ...med sjarmerende dårlig engelsk i tekstene. ;)

 

Får du ikke fot av denne, er eneste akseptable unnskyldning at du er lam. ...fra nakken og opp. ;)

 

Dagens tips er altså:

 

Witchcraft - Legend

 

6304A61A-663F-45B8-84A8-3953EBC1628F.jpeg.2666041754e2a321b086cfdd8f6b2722.jpeg

 

 

 

  • Thanks 1

Share this comment


Link to comment

Oisann! Snart en måned siden forrige platetips. :o

 

La meg ordne opp i det!

 

I 2012 ga Mastodon ut albumet "The Hunter". Det var litt mer "tilgjengelig" enn deres tidligere, blytunge, psykedelisk prog metal-utgivelser. Mer riffrdevet og melodiøst, men samtidig en intelligent maktdemonstrasjon  innen kompleks tungrock! Plata er nok må min all time top 10. :)

 

Gå hen og lytt! :)

 

Mastodon - The Hunter

 

Mastodon-The_Hunter.jpg.24ec8ecd91d71b356d336916f2b6bc6d.jpg

 

 

Share this comment


Link to comment

...And now for something completely different. :)

 

En dame som nok de færreste har hørt om. Jesca Hoop vokste opp i en erkekonservativ, streng mormonerfamilie i USA, men brøt med "sekten" da hun ble voksen. Hun gjorde litt av hvert i noen år. Jobbet i en villmarksleir for vanskeligstilte barn, røykte wacky tobaccy, reiste rundt i USA med en gjeng deadheads, og laget musikk. For å få litt orden på livet, skaffet hun seg jobb som barnepike for ungene til ingen ringere enn Tom Waits. (!!!)  Han likte musikken hennes og sendte demoen hennes til kjentfolk... Vips! Nå har hun gitt ut noen plater. Bra alle sammen, så jeg kaster bare en proverbial dart-pil, og treffer:  

 

Jesca Hoop - Hunting My Dress

 

JescaHMD.thumb.jpg.48c7eb507c1156c325570f5c10c754f5.jpg

 

....OK, da! Og: The House That Jack Built

 

JescaHTJB.thumb.jpg.100c0f7f7cd0015649f4c83852155698.jpg

 

Kan vel ikke akkurat si dette likner på PJ Harvey, Tom Waits, Björk, Nick Cave eller Kate Bush, men liker du noen av disse, gjetter jeg at du vil elske Jesca Hoop. Sikt inn Tidal og gi henne en sjanse, eller bare løp og kjøp! (Hallo! Ville jeg gi deg et DÅRLIG tips, kanskje? Hæ? HÆ?) 

 

 

  • Like 1

Share this comment


Link to comment

OK! Jeg skjønner ikke at jeg ikke har dratt frem denne før, men bedre sent enn aldri.

 

Mange (jeg) hevder at dette er det mest innovative og vitale tungrockbandet som holder på pr. dags dato. De har beveget seg gjennom mange subsjangere. Startet med noe som nærmest var "klassisk", avansert death metal, men med komplekse arrangementer og musikalske prestasjoner i verdensklasse, og for hver plate ble musikken mer og mer infusert med prog-elementer.  Plata jeg anbefaler i dag er deres femte, og etter min mening deres magnum epos. Et mesterverk!  I én enkelt låt kan det veksle mellom "ren" vokal med vakre harmonier og eksemplarisk utført death metal-"growling", akustiske mellomspill og beintøffe, tunge gitarriff, geniale soloer og interessante takter og taktskifter. Den veksler sømløst mellom det vakre og det brutale. En alldeles fantastisk plate, som får min aller, aller varmeste anbefaling! Produsert av Steven Wilson, og innspillingen holder en kvalitet som samsvarer med kvaliteten på musikkhåndverket. "Absolute Spitzenklasse"!

 

Opeth - Blackwater Park

 

 Blackwaterpark.jpg.41e36d7cba2355141818d13d158bf98e.jpg     

 

Hvis growling blir litt mye for deg, (frøkenfakter! Dette er en effekt, et "instrument", som mikael Åkerfeldt behersker til fulle og bruker til å skape stemninger og uttrykk. Kan ikke sammenlknes med kråkevrælene til enkelte andre.) har de på de siste platene sine utviklet seg mer til et rent prog rock-band, men fremdeles med samme skyhøye kvaliet, så da kan du jo selvsagt gi f.eks. albumet "Pale Communion" en sjanse. ...Og så har de gitt ut en plate med kun rolige, nydelige låter med "ren" vokal, som også er fantastisk, og nok en god introduksjon til bandet for de mer pysete. ;) Den heter "Damnation", og anbefales også. Hør da på disse, og kom gjerne tilbake til Blackwater Park etterpå, og ta det derfra. :) 

 

  

  • Like 1

Share this comment


Link to comment

Foo Fighters - Wasting Light

765B8BA2-5034-46B4-A8A7-65DA5DB1AECB.jpeg.e11184e0d1562cfb26db9c58426fbc07.jpeg

Etter den forrige plata, «Echoes, Silence, Patience And Grace», der innspillingen kostet en fantasillion, og som var justert og polert etter alle Pro Tools-kunstens regler, som solgte til platina, og som de under turnéen i etterkant av bl.a. solgte ut Wembley Stadium (85000 billetter) to kvelder på rad, bestemte de (vel, Dave Grohl) seg for å spille inn den neste plata på gamlemåten, på tape, uten muligheten til å «korrigere og justere». De tog med seg Butch Vig og noen Studer-maskiner inn i Garasjen til Dave.

«Wasting Light» er IMO deres beste plate til dags dato. Gi den en snurr! Helter som Bob Mould, Krist Novoselic, etc. bidrar her og der på plata.

 

Dokumentaren om plata og bandet:

 

http://www.veoh.com/m/watch.php?v=v77628846sdkDh9EF

 

...og dokumentaren om Sound City Studios, Dave Grohl som kjøpte Neve-miksebordet derfra da de la ned og plata han fikk laget for å minnes studioet da han fikk installert det i sitt eget studio. DEFINITIVT severdig!

 

http://www.documentarytube.com/videos/dave-grohl-the-sound-city-studios

  • Like 1

Share this comment


Link to comment

En plate jeg ikke kjenner like godt som de fleste andre jeg har anbefallt i tråden denne gangen, men likevel: Bob Mould nevnte jeg jo i forrige innlegg, og han har jo litt av an katalog bak seg. (Hüsker Dü, Sugar, etc...) Han holder selvsagt på enda, og av hans nyere materiale skiller denne seg ut som en rocker med trøkk man kjenner igjen fra både Sugar's mesterverk "Copper Blue" og de mer melodiøse låtene fra Hüsker Dü. Jeg har blitt litt hekta på denne i det siste. Voksen alternativ rock. :)

 

Bob Mould - Silver Age:

 

Bobmouldsilverage-e13389992789021-300x300.jpeg.dcb4df445d57baefa07be31876ff5b22.jpeg

 

 

  • Like 1
  • Thanks 1

Share this comment


Link to comment
Dazed

Posted

OK. En som alle kjenner til i dag, men bær over med meg: ;)

 

I 1991-1992 var jeg blodfan av Nirvana. Denne ble spilt MYE! Spilt og spilt og spilt. Spilte den så mye at etterpå har den stått ganske urørt i hylla i lange perioder av gangen.

 

Det er ganske trendy nå å hevde at man liker Bleach bedre ("I liked their earlier songs" bla bla bla.), at Nevermind er for kommersiell, at produksjonen er for glossy og for "pop".

 

...Jeg har også tenkt sånn innimellom, men når jeg setter på Nevermind, er den PERFEKT. Hver gang. Den er Catchy, punka, rocka og energisk, rask, rebelsk og fet. Det er nesten vanskelig å sitte stille. Og jeg elsker at Butch Vig som alltid var ekstremt pirkete og presset bandet til å holde på helt til alt falt på plass og var 100% riktig. :)

 

Det er ikke et svakt øyeblikk på Nevermind. Kan spilles på fullt fra første til siste spor. 10/10! Øde øy-plate.

 

Jeg har spilt gjennom den to ganger i formiddag, og ville dele det. :) Ta den frem igjen, du også! :)

 

Nevermind.jpg.ae33d4b53309483d517fd7e087519bd1.jpg

Share this comment


Link to comment

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
×
×
  • Create New...